Han elsker det når norske idéer blir satt ut i livet hos fabrikken til Massey Ferguson. Gjennom 36 år i Eikmaskin har Ole Jakob Rustad brent for at traktoren skal være et best mulig arbeidsverktøy for bonden.
Tekst: Tun Byrå | Foto: Tun Byrå/privat | Video: Tun Byrå
Ole Jakob Rustad har fulgt mange av Eikmaskins nå hundreårige historie, og det det glitrer i øynene til produktsjefen når han forteller om sitt første store oppdrag som nyansatt i Eikmaskin i 1986.
Se filmen om Eikmaskins historie her:
– Jeg hadde ikke vært ansatt i mange månedene før jeg fikk i ansvar å introdusere 3000-serien til Massey Ferguson. Dermed ble jeg sendt på kurs til fabrikken i England, for å lære om den nye teknologien. Da vi kom fikk vi beskjed om å skrive en ønskeliste over alt vi drømte om at en traktor skulle ha. Etterpå viste de oss den nye modellen, og det aller meste plass, forteller Ole Jakob.
Innføringen av 3000-serien var en milepæl i Massey Ferguson-historien med elektronisk trepunktsregulering og automatisk inn- og utkobling av firehjulstrekk og sperrer. Etterhvert kom også, og utgjorde et kvantesprang når det gjaldt ny teknologi, med blant annet fire-trinns hurtiggir og kløtsjfritt vendegir.
– Ja det var faktisk veldig helsebringende for bonden, fordi så mange slet ut knær og hofter på den tunge kløtsjpedalen, sier Ole Jakob.
Ole Jakobs interesse for mekanikk har han hatt med seg siden han som liten gutt sprang rundt på gården i Snertingdal.
– Jeg oppdaget ganske tidlig at jeg var interessert i tekniske ting. Jeg slapp til tidlig på gården med blant annet snøbrøyting allerede da jeg gikk på barneskolen, ler Ole Jakob.
At hjertet banker litt ekstra for Massey Ferguson er heller ikke tilfeldig.
– Fra før min tid har Ferguson hatt en ledende plass i mekaniseringen av landbruket i Norge. Det var Gråtassen som erstattet hesten, så det er en historie som er verdt å ta vare på, og som vi har glede av den dag i dag. Fra min egen oppvekst husker jeg Gråtassen til faren min. Han kjøpte også en MF-35 fra 1961, som jeg har den dag i dag. Den har jeg har kost meg med å sette den ordentlig istand på verkstedet mitt.
Hans første møte med Eikmaskin var da Ole Jakob som ung gutt fikk sommerjobb hos verksmester Johnsen på Eikmaskins avdeling på Gjøvik. Etter endt maskinteknisk utdanning på Landbrukshøgskolen på Ås, startet karrieren i Eikmaskin for fullt. Gjennom et 36 år langt yrkesliv har Ole Jakob sett traktorutviklingen på nært hold. Han har også med fått være med å påvirke utføringen, gjennom tett kontakt med fabrikken til Massey Ferguson i Frankrike
– En ting jeg liker å tro at jeg har bidratt med er utformingen av frisiktpanseret. Vi i Norge var pådrivere i den prosessen fordi vi her i landet jobbet mye med frontlaster. Mange bønder bygget om egne traktorer, så jeg tok med utviklingssjefen fra fabrikken i Frankrike for å studerte ombygde frisiktpansere på bygda i Norge. Fra 1993 kom frisiktpanser som tilvalg på MF-3000-serien. Det har vært gøy å få være med å påvirke slike ting.
Jobben som produktansvarlig innebærer mye kontorarbeid med blant annet å utarbeide brosjyrer til Eiksentrene og jobbe med markedsføring av nye modeller. Men ekstra godt trives han når han kan skru litt.
– Nylig jobbet jeg med å bygge opp en MF-5S demotraktor utrustet for skogskjøring. Det å lage braketter som gjør at du får fin plassering av spaker til krana, og få dem utformet så det ser ut som de kommer rett fra fabrikken - det er gøy! Da koser jeg meg på verkstedet mitt, smiler Ole Jakob.
Mekaniseringen av landbruket har tatt store skritt fra Eikmaskin innførte Gråtassen, til dagens teknologi med GPS som et viktig agronomisk verktøy. Ole Jakob mener det norske markedet har vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi.
– GPS-teknologi egner seg ikke bare på de store jordene nedover i Europa. Nytten er kanskje enda større på våre små og uregelmessige jorder her til lands. Med GPS og seksjonsstyring får du en enda bedre effekt for å unngå overlapping.
Den norske bonden skiller seg også fra mange utenlandske kunder ved at det er bonden selv som sitter på traktoren.
– Vi ser at mange norske kunder velger på øverste hylle. I dag levere vi samme traktor i tre utstyrnivåer. Til større gårdsbruk i England og Frankrike ser vi at de stort sett velger laveste utstyrsnivå. I Norge er det gjerne eieren av gården som er føreren av traktoren, så her vil ofte bonden bevilge seg bedre komfort og utstyr og går for “exclusive”-modellen, smiler Ole Jakob.
En femtedel av norske bønder kjøper i dag Massey Ferguson, og salget har i mange år vært stabilt, til tross for at det norske jordbruket er i endring.
– Da jeg startet å jobbe i Eikmaskin var gjennomsnittsbruket på 50 til 70 dekar. I dag er brukene større, men færre. Det gjør at vi selger større og mer kostbart utstyr enn da jeg startet.
Men selv med nye krav til jordbruk og ny teknologi, ser Ole Jakob at traktoren tross alt ikke har endret seg så veldig mye siden han var liten.
– Traktoren består fortsatt av en hytte med store hjul bak og små hjul foran, så utseendemessig har den ikke forandret seg så mye siden Gråtassen. Jeg tror vi vil ha traktorer i denne fasongen lenge, men at det i tillegg vil komme lettere utstyr. Vi ser det kommer mindre og selvkjørende maskiner som har fordeler ved at de ikke pakker jorda.
Eikmaskin fyller 100 år i 2022, og bedriften kan se tilbake på en historie der de har ledet an i den teknologiske utviklingen og vært en stabil støttespiller for bonden.
– Suksessen til Eiksenteret og Eikmaskin tror jeg handler om en målsetting om å yte god service og være tilstede. Men små lokaleide forhandlere, rundt i distriktene, har vi god kontakt med markedet, avslutter Ole Jakob.
