Tekst: Laaven | Foto: Laaven | Video: Laaven
Utviklingen vi har sett i landbruket gjennom de siste 100 årene, var det nok få som kunne forestilt seg i 1922. Blant disse var faren til Christian Eik, som kom med en klar advarsel til sin sønn.
- Du må finne på noe annet, unge mann, det er ingen fremtid i denne bransjen. Bønder har det de trenger av redskaper nå.
Men Christian Eik hadde troa på utvikling i landbruket, og i det fikk han rett. Eventyret startet for fullt da Eik’s Maskinforretning fikk importen på Ferguson-traktorer, og de første traktorene med trepunktshydraulikk rullet inn på norsk jord. Revolusjonen “Gråtassen” dro med seg, var nok større enn hva selv Christian Eik kunne forestilt seg når han startet bedriften.
Oppfølging og service ble viktig
Etter andre verdenskrig, satte salget av Ferguson TE-20 virkelig fart for Eikmaskin. På 50-tallet hadde Eikmaskin en markedsandel på 60-70% med Ferguson TE-20, bedre kjent som Gråtass. Traktoren ble nær sagt allmannseie fra 1947, men det gode salget krevde oppfølging.
- Da jeg startet som mekaniker på 50-tallet, var jo yrket et helt annet enn hva det er i dag. De fleste bøndene som hadde kjøpt seg en Gråtass, kunne jo så og si ingenting om traktor eller motor. De hadde jo bare hatt hest tidligere! Derfor ble alt av servicer utført av oss mekanikere. Alt fra oljebytte, til rengjøring av plugger og stifter, forteller Helge Ohren, som har jobbet på Eiksenteret Hønefoss i over 50 år.
Selv om traktor og motor var vesentlig enklere oppbygd på denne tiden, var det krevende jobber som ble utført av mekanikerne. Var de heldige, kunne de stå og skru i små verksteder i butikkene, men som regel måtte man ut til kunden og skru.
- I starten utførte vi tre servicer gratis hos kunden når de hadde kjøpt ny traktor. Da dro vi ut til gårdene og gjennomført bytte av oljer, filtre og annet som måtte gjøres på traktorene. Bruken av traktorene var jo minimal i forhold til det timeantallet vi ser de blir brukt i dag, så det var sjeldent oljen var rukket å bli så alt for svart før den ble byttet igjen. Ofte hadde ikke traktoren gått mer enn 15-25 timer siden forrige skift, forteller Helge.
Selv om oljeskift og service var en stor del av hverdagen for mekanikerne, var det ofte større jobber som bytte av topper eller stempler som ble utført. Ofte i ikke-optimale forhold.
- Det var sjeldent vi kunne stå inne og skru da vi var ute hos kunde. På denne tiden var det jo ingen som hadde verkstedhaller eller liknende, så da sto vi utendørs. Jeg husker spesielt en kunde vi var hos oppi dalen her. Han hadde brukt traktoren til skogsdrift, og hadde fått motorstopp langt oppe i dalsiden. Da måtte vi gjennomføre bytte av topp på motoren i -25 celsius og godt over en meter med snø, sier Helge med et smil.
Kanskje er det nettopp denne typen oppfølging, kombinert med svært gode produkter, som har gjort at Eikmaskin har vært her for den norske bonden i 100 år. Christian Eik forstod tidlig at om bediften skulle leve lenge, var det viktig å følge opp kundene og gi de god opplæring. For selv om traktor er noe vi alle kjenner i dag, hadde ikke bøndene som kjøpte seg Gråtasser forholdt seg til noe annet enn hest tidligere. Dermed ble gode selgere og service-personell nøkkelen til suksess. Og nettopp denne tankegangen har ikke Eikmaskin lagt fra seg.
Et bevis på Eikmaskin sitt fokus på oppfølging og service kommer godt frem i reklamemateriell fra 1945: “Vi legger stor vekt på å sette Dem grundig inn i bruke slik at De kan stelle maskinen godt. Våre erfarne service-folk står alltid til tjeneste med råd og dåd”.