Tekst: Lars Ovlien | Foto: Marit Skancke Langen.
– Jeg har prøvd flere traktormerker opp gjennom, men kjøpte min første Fendt 510 i 2005. I 2009 byttet vi den med en Fendt 820 Vario hos Eiksenteret Tolga. I 2016 kjøpte vi i tillegg en sortlakkert Fendt 516 SCR Vario med kromdetaljer fra samme sted, og byttet ut en gammel John Deere, forteller Jan Håvard Solhus fra Røros.
På gården er det rundt 300 storfe i melke- og kjøttproduksjon, og i tillegg går det i brøyting om vinteren. Interessen for gårdsdrift og maskiner har han hatt siden barneårene, da han var med faren Henrik ut på jordet. Solhus var bare 21 år gammel da han overtok gården i 2001.
– Du kan si jeg var heldig som hadde en far som ville at jeg skulle begynne tidlig. Han var litt lei det administrative, og har vært med hele veien både på gården og i snøryddingen.
Glad i Vario-kassa
Den eldste 820-modellen har gått 11000 timer, mens den nyeste Fendt 516 har 2300 timer bak seg. Til sammen går de to traktorene 2800 timer årlig.
– Både faren min og jeg liker Vario-transmisjonen veldig godt. Det kan bli lange dager bak rattet, og da er det godt å slippe å sitte med kløtsjen hele tiden, forklarer Solhus.
Ved hjelp av traktorene og blant annet DALEN 2011 snøfres rydder de snø for private, for Røros kommune og for Svevia som har kontrakt på riksveiene i området.
– Faren min kjører mest om vinteren, og han sier han gjør jobben 30 til 40 prosent raskere med Vario-kassa sammenliknet med en traktor med vanlig girkasse.
God kvalitet
Solhus har fått flere kommentarer på Fendt-traktorene, og er opptatt av å se på totalkostnadene ved traktorholdet.
– For det første er det viktig å unngå driftsavbrudd, og der er Fendt suveren. Vi skiftet girboksen på 820-en etter 7000 timer, og ellers har det ikke vært noen reparasjoner. Men i tillegg ser vi på totalkostnadene. Du bør nesten kjøre 10 000 timer og dele kostnadene per time for å kunne sammenlikne, forklarer han.
To generasjoner Solhus har nemlig regnet både på kostnader og målt drivstofforbruk.
– Selv om Fendt kan virke dyr i innkjøp har den også høy annenhåndsverdi, så selve verditapet er ikke så stort. Legg til svært lave driftskostnader og et dieselforbruk som er i en helt annen klasse enn mange andre merker vi har prøvd opp gjennom tidene, og jeg er ikke i tvil om at vi sparer mye på å kjøre Fendt. Vi velger det rett og slett fordi det er lønnsomt i lengden.
Tør å satse
Nå er det 17 år siden Solhus overtok gården ni kilometer utenfor Røros sentrum, og i fjor høst bygde han nytt fjøs og tok med samboeren Aina Stai i driften. I tillegg driver de 1300 dekar gras til eget bruk.
– For å skape tre arbeidsplasser og forsvare grunnkostnadene krever det at vi har såpass stor produksjon. I tillegg har vi en god partner i Eiksenteret Tolga, med både mekanikere og selgere som stiller opp for oss når det er nødvendig. Vi har forsøkt flere leverandører, men ingen kan konkurrere med dem når det gjelder service og oppfølging. Det er viktig for oss når vi satser som vi gjør, sier Jan Håvard Solhus.